Kvalitiativ metode – alt du trenger å vite

Kvalitativ metode er en tilnærming til innsamling av data, oftest i form av tekst. For å enkelt forstå forskjellen mellom kvantitativ og kvalitativ metode kan man si at kvalitativ metode samler inn data fra færre enheter i mange lag (dybde), mens kvantitativ metode samler inn data fra mange enheter i færre lag (bredde).

Viktige punkter

• Kvalitativ metode streber etter å hente inn dybdeinformasjon som hjelper oss å forstå hvordan vi opplever verden
• Kvalitativ data er vanligvis i tekstform, men kan også være bilder, video eller lyd
• Det finnes ulike fremgangsmetoder for å samle og analysere kvalitativ data
• Kvalitativ forskning er følsom for bias, men har samtidig flere fordeler som gjør det til en viktig del av verktøykassen
• Fordeler med kvalitativ metode er fleksibiliteten og at det lar oss nærme oss materialet på en utforskende måte

Tilnærminger til kvalitativ forskning

Kvalitativ forskning gir oss ulike tilnærminger som alle har som mål å øke forståelsen for menneskers opplevelse av verden. Vi har kvalitative intervjuer, hvor vi stiller åpne spørsmål og har dialog. Deltakende observasjon innebærer at forskeren er til stede i miljøet og observerer og deltar aktivt. Analyse av tekstdokumenter lar oss undersøke eksisterende informasjon som brev eller dagbøker. Disse metodene gir oss fleksibilitet til å få en dypere forståelse av dataene vi samler inn.

Det er viktig å merke seg at hver tilnærming har sitt eget formål og perspektiv. Fenomenologi fokuserer på individuelle opplevelser, mens grounded theory tar sikte på å utvikle teorier basert på systematisk analyse av data. Etnografi vil forstå ulike levemåter og skape grundige bilder av ulike kulturer og levemåter, mens narrativ analyse undersøker hvordan mennesker konstruerer og deler historier. I aksjonsanalyse er formålet å utvikle konkrete praksiser gjennom deltakelse og samarbeid.

Kvalitativ forskning kan være følsom for ulike typer bias som kan påvirke resultatene.

Hawthorne-effekten oppstår når deltakerne i en studie endrer oppførsel fordi de vet at de er med i et forskningsprosjekt. Observatørbias kan skje når forskeren påvirker data på bakgrunn av egne forventninger eller meninger. Hukommelsesbias oppstår når deltakerne har vanskeligheter med å huske eller gjengi opplevelser korrekt. Sosial ønskverdighetsbias kan oppstå når deltakerne gir svar de tror forskeren ønsker å høre, i stedet for å være ærlige.

Selv om det er vanskelig å unngå bias helt er det viktig å være bevisst på dem når man forholder seg til kvalitative data. Slik kan forskere forsøke å minimere innvirkningen av bias på resultatene.

Kvalitative forskningsmetoder

Kvalitative forskningsmetoder bruker datainnsamling for å forstå og tolke fenomener i dybden.

De vanligste kvalitative metodene inkluderer observasjon, intervju, fokusgrupper, spørreskjemaer og sekundær forskning. Observasjoner innebærer at det tas detaljerte notater fra det man har sett, hørt eller opplevd ute i felt. Intervjuer innebærer personlige samtaler og spørsmål til enkeltpersoner. Fokusgrupper innebærer å stille spørsmål og moderere diskusjoner blant en gruppe mennesker. I både intervjuer og fokusgrupper brukes gjerne probing som metode for å oppmuntre respondentene til å gi mer utfyllende svar. Spørreskjemaer som benytter åpne spørsmål for å få friere svar fra deltakerne. Sekundær forskning innebærer å samle inn eksisterende data i form av tekst, bilder, lydopptak eller videoopptak.

Statistisk analyse forbindes oftest med kvantitativ metode, men kan brukes til å identifisere trender og mønstre i kvalitative data, og det kan også bidra til å validere funn ved å se etter signifikante forskjeller eller sammenhenger. Det er imidlertid viktig å merke seg at statistisk analyse i kvalitativ forskning vanligvis er mer utforskende og deskriptiv enn i kvantitativ forskning.

Forskere betrakter seg selv som "instrumenter" fordi dataene filtreres gjennom deres perspektiv. Det er viktig at man reflekterer nøye over valgene man tar ved innsamling og analyse av data. Forskeren bør være oppmerksom på eventuelle fordommer, forhåndskonklusjoner eller bias som kan påvirke resultatene. Tydelige begrunnelser og åpenhet rundt metodene og analysen er avgjørende for å sikre troverdighet i kvalitativ forskning.

Eksempel på en kvalitativ undersøkelse

Du ønsker fordypet kunnskap om en befolkningsgruppes preferanser når det gjelder informasjonskanaler og servicetjenester. Vi kan da gjennomføre semistrukturerte kvalitative intervjuer, der intervjueren har et ferdig sett med spørsmål som utgangspunkt for samtalen, men som gir intervjueren rom til å stille oppfølgende spørsmål. Slik får respondenten frihet til å ta opp de aspektene som oppleves som mest relevante samtidig som intervjuet holder en viss struktur.

Intervjuene analyseres og det identifiseres ulike hovedtemaer og kategorier. Disse settes deretter inn i en teoretisk kontekst som passer til undersøkelsen problemstillinger.

En slik undersøkelse kan gjennomføres selvstendig eller som en oppfølgning etter en kvantitativ undersøkelse.

Slik analyserer du kvalitativ data

Uansett hvilken form de kvalitative dataene har er det som oftest fem steg som må gjennomføres når disse skal analyseres:

1. Forbered og organiser dataene dine – dette kan innebære å transkribere intervjuer eller skrive ned feltnotater.
2. Gjennomgå og utforske dataene – undersøk dataene etter mønstre eller ideer som går igjen i materialet.
3. Utvikle et datasorteringssystem – basert på ideene du tar utgangspunkt i etablerer du et sett med koder som du bruker til å kategorisere dataene dine.
4. Kode dataene dine – i kvalitativ analyse av spørreskjemaer kan dette innebære å gå gjennom hver deltakers svar og merke dem med koder i et regneark. Nye koder kan legges til i systemet ettersom behovet oppstår under gjennomgangen av dataene.
5. Identifiser gjentagende temaer – knytt kodene sammen til sammenhengende, overordnede temaer.

Det finnes flere metoder for å analysere kvalitative data. Selv om metodene følger en lik prosess slik som beskrevet over, legger de vekt på ulike konsepter. Valget av analysemetode avhenger av problemstillingene og målet med undersøkelsen. Gjennom grundig analyse av kvalitative data kan man få innsikt og forståelse som går utover det som kan måles kvantitativt.

Fordeler med kvalitativ metode

Kvalitativ analyse har flere fordeler som gjør den til en verdifull metode for å skaffe kunnskap og innsikt.

• Fleksibilitet: Kvalitativ forskning er fleksibel fordi både datainnsamling og analyseprosessen kan justeres når nye ideer eller mønstre oppstår. Det betyr at forskeren ikke er bundet til forhåndsbestemte metoder og kan være responsiv og tilpasse seg nye forskningsspørsmål som oppstår under studien.
• Naturlige omgivelser: Kvalitativ forskning skjer i virkelige sammenhenger eller på naturlige måter. Det gir mulighet til å samle inn data i autentiske miljøer og få en dypere forståelse av de sosiale og kulturelle sammenhengene der fenomenet studeres. Dette gir realistiske og pålitelige resultater.
• Meningsfulle innsikter: Takket være detaljerte beskrivelser av menneskers opplevelser, følelser og oppfatninger kan kvalitativ analyse brukes til å designe, teste eller forbedre systemer eller produkter. Forskningen har som mål å få innsikt i deltakernes verden og bevare deres stemme og perspektiv.
• Generering av nye ideer: Kvalitativ analyse tillater åpne svar, noe som gjør at man kan oppdage nye problemer eller muligheter som ikke ville dukket opp i en mer rigid kvantitativ undersøkelse. Det gir rom for kreativitet og generering av nye ideer og forståelse som kan være til stor nytte i innovasjons- og utviklingsprosesser.

Ulemper med kvalitativ metode

Ved bruk av kvalitativ metode er det viktig å ta hensyn til praktiske og teoretiske begrensninger under analyse og tolkning av dataene. Kvalitativ forskning har noen ulemper, inkludert:

• Upålitelighet: Det "virkelige miljøet" der undersøkelsen gjennomføres gjør ofte kvalitativ forskning mer upålitelig fordi ukontrollerbare faktorer kan påvirke dataene. Uforutsette variabler kan påvirke resultatene og gjøre dem mindre pålitelige, og de kan også være vanskelig å identifisere.
• Subjektivitet: På grunn av forskerens sentrale rolle i analysen og tolkningen av dataene, kan kvalitativ forskning ikke replikeres. Forskeren avgjør hva som er viktig og ikke i dataanalysen, og ulike personers tolkninger av de samme dataene kan variere.
• Begrenset generaliserbarhet: Små utvalg brukes ofte for å samle detaljert data om konkrete sammenhenger. Til tross for grundig analyse er det vanskelig å trekke generelle konklusjoner fordi dataene kan være partiske og ikke representere den bredere befolkningen eller situasjonen. Ved tolkning av kvalitative data skal man derfor være forsiktig med å overføre resultatenes gyldighet til andre deler av befolkningen.
• Arbeidskrevende: Selv om programvare kan brukes til å håndtere og organisere store mengder tekst, krever dataanalysen ofte mye manuelt arbeid. Dette gjør prosessen arbeidsintensiv og tidkrevende.

Disse ulempene betyr ikke at kvalitativ forskning er ubrukelig, men de påpeker viktigheten av å være bevisst på metodens begrensninger og være grundig i analysen for å få pålitelige resultater.

Hva er de viktigste fremgangsmetodene ved kvalitativ forskning?

Det mest brukte fremgangsmetodene i kvalitativ forskning er dybdeintervjuer, fokusgrupper og deltakende observasjon, men også andre metoder for kvalitativ datainnsamling er viktige. Det sentrale er å velge rett fremgangsmetode til formålet. 

Hva er datainnsamling?

Datainnsamling er den prosessen der dataene innhentes, for eksempel gjennomføring av intervjuer eller feltarbeid. 

Hvordan analyseres kvalitative data? 

Kvalitative data kan analysere ved hjelp av for eksempel innholdsanalyse, tematisk analyse, tekstanalyse, diskursanalyse. 

Hvordan kan kvalitativ metode være nyttig for meg?

Kanskje lurer du som leser dette på hvordan kvalitative metoder kan være verdifulle for deg når du skal utvikle din virksomhet. Her kommer noen eksempler på områder der kvalitativ metode kan være en god fremgangsmåte. 

Markedssegmentering er en strategi som brukes i markedsføring for å identifisere og målrette bestemte grupper av forbrukere. Kvalitativ metode kan være svært nyttig i markedssegmentering, da den gir innsikt i forbrukernes holdninger, preferanser og atferd. Ved å bruke kvalitative intervjuer og analyser av tekst og bilder, kan forskere få en dypere forståelse av målgruppens behov og ønsker.

Kvalitativ metode kan også være et nyttig verktøy som en oppfølging etter en kvantitativ undersøkelse. Kanskje har du gjennomført en medarbeiderundersøkelse som viser at arbeidsplassen har utfordringer med det psykososiale arbeidsmiljøet og lurer på hvordan dere kan arbeide videre for å forbedre og utvikle dere på området. Da kan en kvalitativ undersøkelse som for eksempel tar i bruk fokusgrupper være en god metode for å få nyansert og fordypet kunnskap fra medarbeiderne selv om hvilke forbedringer de ønsker seg.

Lysio hjelper dere med å forstå samtiden og forme fremtiden

Samlet sett gir kvalitativ forskning oss verktøyene til å utforske og tolke menneskers opplevelser på en rik og variert måte. Det hjelper oss med å få innsikt i kompleksiteten i vår verden og beriker vår forståelse for den. Dersom du lurer på om en kvalitativ analyse er rett fremgangsmetode for å få den kunnskapen du trenger for å komme videre i arbeidet ditt kontakter du oss i Lysio ved hjelp av skjemaet under.

Kontakt oss